let me photograph you in this light, in case it is the last time that we might be exactly like we were before we realized we were sad of getting old

 

Advertisements

bloggpause, sommeren som var og det som kommer

Hei.

Jeg kan ikke forklare denne pausen som har vart i månedsvis på noen annen måte enn at det er sånt som skjer. Ikke at jeg alltid har vært så hyppig på oppdateringer generelt de siste årene, men jeg har jo en slags idé om at jeg vil ha en blogg jeg slipper å gjenopplive hver gang jeg skal skrive noe. Derfor er dette et forsøk på å (igjen) dra i gang skrivemaskineriet. Jeg gjør det med en liten liste om «sommeren» vi teoretisk sett nettopp har passert (nei, 17 grader i juli er faktisk ikke lov).

I juni var jeg i 2 bryllup, og brukte altfor mye penger på frisør. I juli var jeg 10 dager i Toscana med tre av jordklodens fineste personer, og da jeg kom hjem hadde min Brinque kommer hjem etter 6 lange måneder i USA <3. Jeg pløyde de siste tre bøkene i Hammarby-serien, og endelig Sandra Beijers «Det handlar om dig». Jeg har tatt masse bilder, blitt flinkere, og hørt på ny musikk, funnet igjen gamle venner. Bestemte meg for å være snillere mot meg selv, og kjørte igang en 12 ukers treningschallenge for å få opp humøret – som jeg btw nettopp er ferdig med, suksess! Det er mer enn hva man kan si om min blåskjellpremiere, det var ikke noe godt til tross for fint selskap. Ellers spiste jeg så mye grillet mat jeg kom over, og utnyttet hver eneste lille soltime vi fikk.

Toscana Verona

I alle disse ukene har jeg i tillegg tenkt, tenkt, tenkt og tenkt. Jeg tror ikke det har snurret så mye i hodet mitt noen gang, og det dumme er at jeg skrev aldri ned noe av det. Det burde jeg gjort. For denne høsten kommer mye til å endre seg, og om jeg hadde skrevet ut noe av det bråket jeg har inni meg ville det kanskje vært litt lettere å ta fatt på alt. Vanskelig å vite, men sånn er det vel.

Tre ting jeg i alle fall gleder meg til er:

Å se The Tallest Man on Earth i Operaen, at jeg skal lære meg å klatre ordentlig og vinterferie i Indiahavet. More on that later…

til meg selv, 15 år og noen måneder.

Jeg forstår at du er sinna. Du har lov til det. Jeg ville nok vært det selv, om det hadde skjedd idag, men heldigvis gjorde det ikke det, for da hadde jeg sikkert blitt enda sintere, kanskje drept noen, hva vet jeg. Dét er han uansett ikke verdt.

Likevel: skrik. Få det ut, du har vært stille lenge nå og det er på tide at noen sier til deg at det er OK å vise følelser. For det er det, i hvert fall for deg. 

Det du tenker om at han har ødelagt alt er også helt fair. Ingen har noe med å spørre deg om hvorfor du tenker sånn. Men ikke la det oppta all din tid, det å være sint og lei deg. Jeg vet at du fort synker ned i det, men det er ikke liv om å gjøre lenger og det kommer til å bedre seg. Verdens fattigste trøst er at tiden leger alle sår, og om hundre år er alt glemt.

Bare at et tar ikke hundre år. Det kommer til å ta to, tre kanskje. Så møter du han en siste gang, og etter det blir det helt bra.

Du trenger ikke ha noe med han å gjøre. Ikke nå, ikke senere. Not ever.

nyttårslisten

Nå sitter jeg på det bittelille kjøkkenet mitt med nyvasket hår og en brukket negl, og har ca en halvtime før jeg må fortsette transformeringen til nyttårsdiva (eh..). I kveld skal jeg stort sett kræsje andres fester, jeg har fire øl og en cava-flaske – får se hvor langt jeg kommer med det.

Har sett en lignende liste som dette på litt forskjellige blogger siste ukene, og tenkte plukke ut noen av punktene og lage min egen årsevaluering. Ikke så spennende lesning kanskje, men siden dette året har vært litt merkelig føles det som en bra måte å avslutte det og flytte blikket framover.

Hvordan har 2014 vært? 

Dette året har vært en ekstrem emosjonell berg og dalbane. Vinteren og våren var full av pepp, sommeren og høsten full av depp.

Hva gjorde jeg i 2014 som jeg aldri har gjort før? 

Jeg trakk pusten dypt og reiste til andre siden av jorden for tre ukers kvalitetstid med meg selv, så en hai, dro hjem igjen og giftet bort en søster.

Hva brukte jeg mest penger på? 

Husleie (buu!) og reiser (yay!).

..og det beste kjøpet var..?

Uten tvil – dykkersertifiseringen!

Hvilke låter kommer til å minne meg om 2014? 

Brothertiger – «Wind at my back» // Rebecca & Fiona – «Holler» // Coldplay – «Ink» // St. Lucia – «Elevate» // Whitney Houston – «Dance with somebody»

Her er min topp 100 spilte låter i 2014 – thanks to spotifys «My year in music».

Hvem har jeg hengt mest med?

En håndfull diamanter jeg håper jeg får fortsette å henge med i 2014 år til. Ca. Ingen nevnt ingen glemt.

Hvor har jeg vært? 

Utenom hjemme og de vanlige stedene her: Boracay (<3), Amsterdam, Göteborg og London. Et nytt land iaf, om jeg ikke får lov å telle med Qatar / Doha-flyplassen.

Hva gjorde jeg på bursdagen min? 

Husker at jeg ikke var særlig sugen på å feire. Natten før satt jeg oppe til 04 og spilte playstation med Drea, og da jeg våknet utpå dagen bestemte jeg meg for å lage en stor sjokoladekake som de som ville kunne komme og spise. The end.

Hvilken dato kommer jeg til å huske? 

18. februar, 17. mai + noen dager i midten av juli pga dro til London med min beste venn og det var uuuurnice.

Hva gjorde deg skikkelig glad? 

Da Tyskland vant over Brasil med sjukt mange mål, og jeg satt på kontrakjæret for n’te gang den sommern og skrek sammen med min tyske venn og tusen andre.

Kunne noe vært bedre i 2014? 

Vil på mange måter gjerne glemme hele det siste halvåret. Samtidig har jeg lært meg så mye ila de månedene også, og takket være dem er jeg på sett og vis med forberedt om det skulle skje igjen. Men om jeg skal klippe ut en spesifikk ting – mindre angst, mer lax.

Hva skal jeg gjøre i 2015? 

Okei. Som vanlig skal jeg føye til minst ett nytt land på listen. Så skal jeg gifte bort en bestis, og en søster til. Og utover det skal jeg forsøke å fokusere litt mer på meg selv. Ikke at 2015 blir en egotripp, men om jeg skal ta kontrollen over eget liv igjen må jeg gjøre noen grep. Litt som «The golden year» light.

..og så skal jeg ta mer bilder, skrive mer etc etc. Same procedure.

 

Godt nyttår! Throw some glitter osv.

shuffle.

Jeg har dobbeltnavn. Det har alle søsknene mine, og mange av vennene mine for del delen. Andrenavnet mitt har jeg fått etter oldemor, som døde da jeg var liten. Navn kan være noe av det fineste du arver av en person, spesielt om det er en fin person, som min oldemor var. Jeg husker henne ikke så veldig godt. For meg var hun en gammel gammel dame som bodde på hjem, ga meg penger til is og sang «Liten ekorn satt». Den siste gangen vi besøkte henne var jeg så sjenert at jeg lot som jeg sov på fanget til pappa hele tiden mens vi var der. Jeg blir fortsatt litt tung i hjertet mitt når jeg tenker på det.

Jeg hater kaviar. Jeg er glad i fisk da, men aller helst spiser jeg kjøtt som er rosa i midten og masse, masse grønnsaker. Min guilty pleasure er ostepop som har stått framme en natt, noe jeg virkelig ikke forstår selv. Jeg tar en og putter i munnen, og sier «whaaaat?» (med Phil Dunphy-stemme) for meg selv, før jeg fortsetter å spise den myke ostepopen. Som er god. Why? Det som er mindre rart er at jeg skikkelig svak for sjokolade og bringebær. Sammen – og hver for seg. Men kaviar…. da kan du godt beholde den millionen du prøver å lokke meg med.

Jeg er redd for å fly. Jeg ble det etter at jeg så LOST, eller på vei hjem fra min første tur til New York – jeg husker ikke helt. Noen sier sånt har med alder å gjøre også, men jeg vet ikke. Jeg bryr meg ikke så mye heller, for det stopper meg ikke fra å reise noen steder. Jeg har snart vært i 30 land, og mine favoritter er Malaysia, Kambodsja og Filippinene. Hvis jeg skal til Afrika noen gang, vil jeg ha selskap. Ellers tror jeg at jeg kan dra (nesten) hvor som helst alene.

Jeg er ekstremt empatisk. Kan man si det om seg selv egentlig? Jeg velger ja, fordi måten jeg er det på tipper over i den slitsomme kategorien. Jeg kan føle andres smerte fysisk på min egen kropp. Det har blant annet ført til at jeg har en slags fobi for ledd, spesielt knær og albuer. Jeg blir dårlig bare å av å tenke på det. På den andre siden er det meg du skal ringe til om du trenger skikkelig medfølelse for noe. «Eg vil grina med deg,» som Bjørn Eidsvåg sier. Selv pleier jeg å ringe sykepleiersøsteren min når jeg har slått meg. Hun vet hvordan man setter plaster med ord, hun.

Jeg har sett Titanic 20 ganger. Jeg tror ikke jeg trenger å kommentere noe mer utover det.

English: I have a double name. // I hate caviar. // I’m afraid of flying. // I’m almost too empathetic. // I’ve seen «Titanic» 20 times.